Bilens historie

Man kan spore bilens historie tilbake til 1700-tallet, men i det 20.århundre fikk bilen virkelig utvikle seg. Den første dampdrevne bilen kan spores tilbake til 1600-tallet, og det var jesuittmisjonæren Ferdinand Verbiest som utviklet den. Det gikk ikke akkurat fort i svingene på starten av bilens historie. I 1769 bygde franske Nicolas-Joseph Cugnot en bil som kunne kjøre 6 km i timen. Dette var ikke all verdens, men allikevel klarte han å miste kontrollen, kjøre inn i en vegg, og skapte dermed verdens første bilulykke. Utseende på bilene var ikke akkurat slik som de er i dag. Bilene hadde i sin tidlige utvikling veldig store hjul for å kompensere for dårlige veier, de var veldig høye, og radiatoren var montert utvendig.

På slutten av 1800-tallet, rett før 1900-tallet, begynte USA og Frankrike og masseprodusere biler. De som var først ute var franske Panhard et Levassor og Peugeot. Etter første verdenskrig var biler blitt vanlig blant de rikeste, og masseproduksjon av bilene gjorde også at prisene gikk ned. Man trenger dog ikke å være rik lenger for å kjøpe seg en bil, og centum.no gir deg i tillegg gode muligheter til å få drømmebilen. Etter andre verdenskrig ble biler virkelig allemannseie og masseproduksjonen fortsatte. På 1960- og 1970-tallet ble en del tekniske løsninger vanlige, og disse brukes fortsatt den dag i dag.

Norgesferie på veien

Sommerferien nærmer seg, og flere enn noensinne planlegger en ferie i hjemlandet. Det er mange måter å reise på, men det absolutt enkleste er en ferie på veien, i egen eller leid bil. Når man kjører har man mange flere valgmuligheter. Man kan lage løsere planer, og bestemme seg for hvor man vil overnatte mens man er på veien. Det er all grunn til å tro at en Norgesferie kan bli både variert og spennende, og forhåpentligvis blir været godt. Å dra ut på tur i egen bil gir frihet til å være impulsiv, og passer perfekt når man reiser alene eller med partneren.

Hva trenger man for å gjøre en bilferie knirkefri? Det kan bli slitsomt å kjøre lange distanser, og da er det viktig at man har tenkt på enkle hjelpemidler for å unngå unødvendige problemer. Når sola skinner på bilen kan man risikere å komme tilbake til en brennvarm bil. I stedet for å lete etter en parkeringsplass med skygge, kan man ta fram Solfilm og dekke til vinduene på alle sider. Dette er et enkelt knep for å unngå å måtte vente for å kjøle ned bilen.

For å gjøre bilferien så avslappende som mulig, kan man forberede god musikk og lydbøker som vil underholde på de kjedeligste delene av veien. Husk også rikelig med vann, kaffe og snacks. En oppdatert veibok kan være lurt å ha i bakhånd i tilfelle man skulle befinne seg på steder uten mobildekning.

Japanske biler

Bilproduksjon i Japan er ingen nyhet, men en av de aller største produsentene kommer fra Japan. Det er Toyota vi snakker om, et selskap som til og med har utviklet teorier innenfor bedriftsledelse. Men Japan er mer enn bare Toyota, fra dette landet har vi også fått den fantastiske Nissan Skyline og andre biler som Honda CRV og Den tøffe Subaru Impreza. I Japan lages også Acura, Suzuki, Mazda og Mitsubishi.

Japan har laget biler i over 100 år, og hva de neste 100 årene vil bringe, det får barn og barnebarn vite mer om. Det er trygt å si at japanske biler er blant de mest driftsikre på markedet.

Japanske biler i Norge

Japanske biler er svært populære i Norge, og mange lages nettopp på bakgrunn av salg til norske og skandinaviske kunder. Bilene er robuste, men dog nøktern hva gjelder slagvolum, hestekrefter og effekter. Trenger man å fiffe den opp litt, er https://www.worksystem.no stedet å begynne å lete etter inspirasjon. Noen av bestselgerne er biler som:

  • Toyota RAV4
  • Suzuki Vitara
  • Honda Civic
  • Mazda 323

Japanske biler har vært tilgjengelig i Norge i mange år allerede, og det er lite som tyder på at de skal forsvinne med det samme. Til og med Toyota har nå gått inn for å lage el-biler og da er alt lagt til rette for enda nye år på norske veier.

Bilindustri i Sentral- og Øst-Europa

De siste årene har det vært en virkelig boom i bilindustrien i Sentral- og Øst-Europa, i land som Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen. Stadig flere bilprodusenter bygger fabrikker i disse områdene for å utnytte de konkurransefortrinnene de finner i øst. Veksten i bilindustrien har igjen vært med på å drive den økonomiske veksten i disse landene. I dag er også disse landene med på å bygge de nye elektriske og smarte bilene for fremtiden.

Alle skal med

Interessen for å investere i Øst-Europa synes ikke å ta slutt. Ikke bare er de store tyske produsentene som Mercedes-Benz og Audi for lengst til stede, men også asiatiske selskaper, inkludert de koreanske gigantene Kia og Hyundai. Gode betingelser for hele varekjeden, høyt utdanningsnivå, sentral geografisk plassering og relativt lavt kostnadsnivå er med på å forklare mye av suksessen. Samtidig er det selvfølgelig også viktig at regionen består av EU-land med høy grad av politisk og økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, som danner gode rammer for produksjonen.

Et område som er særlig attraktivt for investorer er lengst vest i Ungarn, mot grensen til Østerrike. Her har Mercedes og Audi funnet fantastiske produksjonsforhold, og med det bidratt stort til sterk vekst i regionens økonomi.

Hybrid biler som alle vil ha

Er det litt vanskelig å tenke på at man må skaffe seg en el-bil som ikke lager en eneste lyd? Eller syns du bil med forbrenningsmotor ikke hører hjemme i 2020? Hva med en hybrid?

Begrepet hybrid biler brukes om biler som går både på batterier og som har en bensinmotor. De ladbare også kalt plug-in biler hvor batteriene kan lades uavhengig av kjøring og ikke ladbare hvor batteriene bare lades ved bruk av motoren.

Ladbare hybrider

I en ladbar hybrid lades batteriene på samme måte som i en elbil. Når energien i batteriet er brukt opp, slår bilen automatisk over til bruk av fossilt drivstoff. Med skikkelig gulv i bilen vil man holde seg tørr på beina også.

Disse kalles vanligvis med en fellesbetegnelse PHEV.

Ikke-ladbar hybrid

I en ikke ladbar hybrid kan ikke batteriene lades med strøm som tilføres utenfra. Batteriene lades bare med en energien bilen selv produserer.

Fordelen med hybridbiler er at en kan kjøre småturer elektrisk, mens man kan kjøre på langtur uten å bekymre seg om batterienes rekkevidde, da drivstoff motoren tar over driften når batteriene er utladet. Dette gir stor fleksibilitet og kan redusere kostnader og spare miljøet.

Andre fordeler:

  • Rimelig i innkjøp og bruk
  • Mange bilprodusenter lager hybrider

Hybridbiler har imidlertid også noen ulemper. For det første blir de gjerne tunge på grunn av batteriene noe som innebærer høyere drivstoff forbruk når en ikke kjører på strøm. Batteriene innebærer også at det blir noe mindre plass innvendig.

Tyske biler

Biler som bobla til Volkswagen og Porsche 911 er blant de mest minneverdige kjøretøyene fra det tjuende århundre. Den dag i dag lever tysk bilindustri i beste velgående, som en av de største i verden og arbeidsgiver til nesten en million mennesker – pluss selvfølgelig alle underleverandørene. Tyskland regnes gjerne som bilens fødested, takket være arbeidet til oppfinnere som Karl Benz og Rudolf Diesel. I dag har Tyskland den tredje største bilindustrien i verden. Du kan lese mer om tyske biler her, med alt om de største produsentene og de nyeste modellene.

Er tyske biler best?

Mange hevder at tyske biler er de beste i verden, og at den tyske innovasjonstakten også overgår selv det japanerne og amerikanerne får til. Det er ingen tvil om at produsenter som Mercedes-Benz, BMW og Audi er blant de absolutte klassikerne og svært høyt oppe på prestisjeskalaen når det gjelder bilder i ordinær produksjon. På samme måte regnes mer folkelige Volkswagen som noe av det aller mest solide i sin prisklasse, og dette har gjort Golf til den mest solgte bilen i Norge i en årrekke – og Volkswagen til en av verdens største bedrifter. I den grad tyske biler kan kritiseres for noe, er det kanskje at de er veldig optimalisert etter det ingeniørene oppfatter som optimal funksjonalitet, og at de derfor kan være noe vanskelige og dyre å holde ved like og reparere.

<h2>Tysk bilindustri inn i det tjueførste århundre

Bilprodusentene i Tyskland har ikke ligget og hvilt på laurbærene i moderne tid, men tvert imot forsøkt å oppdatere teknologien hurtigst mulig samtidig som det har vært en viss tendens til stilmessig konservatisme. Produsentene, særlig i høyere segmenter, har utvilsomt villet at deres biler fortsatt skulle være forbundet med det solide og samtidig litt eksklusive. Et eksempel på det er at BMW kjøpte og Rolls-Royce sin bilavdeling for å trekke på kjøretøy med enda større preg av luksus og elite.

Generelt har tyskerne satset mye på internasjonalt samarbeid for å få ting til å fungere i den globaliserte verdensøkonomien. De har blant annet bygd opp egne fabrikker i USA, og etter hvert ble det også fusjon mellom Daimler-Benz og Chrysler. På grunn av store kulturforskjeller ble imidlertid dette selskapet oppløst i sine bestanddeler etter nokså kort tid. Fusjoner har også vært et spektakulært fenomen innad i Tyskland, hvorav den mest oppsiktsvekkende var Volkswagens oppkjøp av Porsche.

Et annet trekk ved tysk bilindustri er at de amerikanske produsentene har hatt et nærvær der i mange tiår, det gjelder både General Motors gjennom Opel og selvsagt Ford. Sammen med Volkswagen (som også eier Audi), BMW og Daimler lager disse til sammen seks millioner biler i året, mens et tilsvarende antall biler av tysk merke produseres i utlandet.

Franske biler

Et av de landene som ofte blir glemt mellom amerikanske giganter, japansk effektivitet, tysk ingeniørkunst og lekre italienske biler, er Frankrike. Franskmennene var faktisk blant de aller første til å lage biler i større skala, og er fortsatt den dag i dag betydelige produsenter av kjøretøy. Frankrike har for eksempel større bilproduksjon enn både Storbritannia, Sverige og Italia, for å nevne noen av de landene som ofte assosieres med bil.

To store dominerer

To store selskaper dominerer bilindustrien i Frankrike. Det er PSA Group, som eier blant annet Peugeout og Citroën, og Renault Group, som eier Renault, en betydelig del av Nissan, og også flere mindre produsenter. Renault Trucks er imidlertid eid av Volvo AB, som igjen er eid av kinesiske Geely Holding. Etter Volkswagen er PSA og Renault faktisk de største aktørene på dette markedet i hele Europa. Bilene deres har vunnet en rekke store priser, og Citroën DS er utvilsomt en av de mest legendariske bilene for massemarkedet noen gang. Franske leverandører var lenge dominerende i de tidligere franske koloniene i Afrika, men har i de siste tiårene tapt terreng til sine asiatiske konkurrenter.

PSA Group og fusjon med Fiat

<p>PSA Group, som selskapet oftest kalles internasjonalt, eller Groupe PSA, som det heter i Frankrike, er en sammenslutning av Peugeot og Citroën med mindre produsenter. PSA er i dag et av de viktigste selskapene på Paris-børsen, kjent for sin aggressive ekspansjon som strategi. De jobber hardt både for å få innpass på nye markeder og ta over andre selskaper i sektoren, blant annet har de varslet en stor satsing i India.

Forleden ble det kjent at PSA har avtalt en fusjon med Fiat Chrysler, i seg selv en fusjon av italienske og amerikanske produsenter. Det store konglomeratet vil bli en av de aller største produsentene av motoriserte kjøretøy i hele verden.

Med denne sammenslåingen vil selskapet kontrollere både en lang rekke hverdagsmerker som Dodge, Chrysler, Fiat, og Peugeot, og samtidig ha en sterk satsing på sportsbiler som Alfa Romeo og Maserati. Selskapet har ennå ikke fått noe navn, for det vil nok ta minst et år før alt er klart. Det som er sikkert allerede nå er at hovedkvarteret for det nye selskapet skal ligge i Nederland, men det skal forsatt være notert på børsen i Paris.

Amerikansk bilindustri

I motsetning til det mange tror ble ikke bilen oppfunnet i USA, men dens tidlige utvikling skjedde likevel i stor grad der fra 1890-tallet og utover. Et stort gjennombrudd kom med Fords samlebånd og produksjonen av relativt rimelige biler som gjorde bilisme tilgjengelig for folk flest. Det førte til at USA ble suverent størst i verden på bil, og det enorme landet hadde i sin tid over 80 prosent av verdens privatbiler.

De senere årene har det gått dårligere for amerikansk bilindustri, noe blant annet den store GM-streiken har minnet oss på. Japan, og senere også Kina, har tatt opp kampen om å levere biler, ikke bare internasjonalt, men også til USA selv. Antallet biler som produseres i USA har gått kraftig ned siden 1970-tallet – i dag lages det rundt 5 millioner færre biler i året enn før.

Etter at mange forsøkte seg som produsenter i den tidlige fasen, var det fra 1920-tallet lenge tre ledende produsenter i USA: General Motors, Ford og Chrysler. Skjebnen til disse selskapene ble ofte knyttet sammen med skjebnen til landets økonomi eller til USA som helhet, så viktige var de. Nedgangen begynte med oljekrisen på 1970-tallet og tøff konkurranse fra særlig japanske firma som Toyota og Nissan.

I dag har utviklingen endret seg noe på grunn av at mange av de japanske aktørene, i tillegg til europeiske produsenter, har funnet det gunstig å etablere egne fabrikker i USA. Toyota har for eksempel over 30 000 ansatte i USA. Det vil si at skillet mellom «amerikanske» og «japanske» biler ikke er like skarpt som før.

Ford og samlebåndet

Samlebåndsproduksjon er en viktig del av moderne industri, og med det noe av grunnlaget for moderne vekst og velstand. Særlig er samlebåndsproduksjon av biler velkjent historisk, fordi mange mener at det var her denne typen produksjon først slo gjennom.

Henry Ford

Grunnleggeren av Ford Motors, som den dag i dag er et av verdens største selskaper, var Henry Ford, en stor innovatør. Hans produksjon av biler skilte seg fra mange andres ved at den satset på å lage enkle, like biler på kort tid slik at kostnadene ble svært lave og prisene deretter. På den måten la samlebåndet grunnlaget for massebilismen. Ford sa selv at han fikk noe av ideen fra å studere produksjonsmetoden i et slakteri, der kroppene til slaktede dyr ble transportert rundt om i bygningen mens de forskjellige delene gradvis ble fjernet og bearbeidet.

Ford sitt konsept ble da å gjøre akkurat det motsatte, altså å sende karosseriet på en bil rundt i et lokale mens hver enkelt arbeider fikk i oppgave å legge til en bestemt del av den ferdige bilen. Denne spesialiseringen og effektiviseringen ga så stor effekt at den moderne måten å drive industri på gjerne omtales som fordismen.

Bilindustrien i Kina

Hvem har den største bilindustrien i verden – er det USA, Tyskland, eller kanskje Japan? Nei, i over 10 år på rad har den kinesiske bilindustrien vært størst, i hvert fall hvis vi måler i antall biler. Da har Kina større produksjon enn hele EU til sammen, eller for den saks skyld USA og Japan til sammen.

Dette kan kanskje høres merkelig ut, siden vi ikke er så vant til å se kinesiske biler på norske veier. Gigantene på det kinesiske markedet, som SAIC, Dongfeng, FAW og Changan er nærmest ukjente i Europa. Noen har kanskje hørt om Geely, som har tatt over Volvo, men andre produsenter som Beijing Automotive, Brilliance, Great Wall og BYD kjenner du neppe til med mindre du har vært i Kina eller i andre litt mindre utviklede land. Andre store selskaper er Guangzhou Automobile, Chery og Jianghuai.

Et enormt marked

Hovedårsaken til at disse merkene er så store, på tross av at de er lite kjent i den vestlige verden, er selvfølgelig det enorme markedet internt i Kina. Per i dag er det 250 millioner biler på veiene i det store landet med den enorme befolkningen. Siden det er 1,4 milliarder kinesere, er det helt klart også et stort potensial for enda større bilbruk i Midtens Rike. Kineserne har også store ambisjoner om å bli mer konkurransedyktige internasjonalt, og eksporterer allerede i dag rundt en million biler per år.

Den kinesiske bilproduksjonen startet under den kalde krigen, da Kina hadde blitt kommunistisk og fikk hjelp av Sovjetunionen til å bygge industri. De som husker noen tiår tilbake, vil imidlertid huske at Kina fremfor alt var sykkellandet, og at det var ganske få biler på veiene. Produksjonen var svært lav frem til rundt 1990, og vokste deretter litt raskere frem mot tusenårsskiftet før den virkelig tok av de siste tjue årene.