Amerikansk bilindustri

I motsetning til det mange tror ble ikke bilen oppfunnet i USA, men dens tidlige utvikling skjedde likevel i stor grad der fra 1890-tallet og utover. Et stort gjennombrudd kom med Fords samlebånd og produksjonen av relativt rimelige biler som gjorde bilisme tilgjengelig for folk flest. Det førte til at USA ble suverent størst i verden på bil, og det enorme landet hadde i sin tid over 80 prosent av verdens privatbiler.

De senere årene har det gått dårligere for amerikansk bilindustri, noe blant annet den store GM-streiken har minnet oss på. Japan, og senere også Kina, har tatt opp kampen om å levere biler, ikke bare internasjonalt, men også til USA selv. Antallet biler som produseres i USA har gått kraftig ned siden 1970-tallet – i dag lages det rundt 5 millioner færre biler i året enn før.

Etter at mange forsøkte seg som produsenter i den tidlige fasen, var det fra 1920-tallet lenge tre ledende produsenter i USA: General Motors, Ford og Chrysler. Skjebnen til disse selskapene ble ofte knyttet sammen med skjebnen til landets økonomi eller til USA som helhet, så viktige var de. Nedgangen begynte med oljekrisen på 1970-tallet og tøff konkurranse fra særlig japanske firma som Toyota og Nissan.

I dag har utviklingen endret seg noe på grunn av at mange av de japanske aktørene, i tillegg til europeiske produsenter, har funnet det gunstig å etablere egne fabrikker i USA. Toyota har for eksempel over 30 000 ansatte i USA. Det vil si at skillet mellom «amerikanske» og «japanske» biler ikke er like skarpt som før.

Ford og samlebåndet

Samlebåndsproduksjon er en viktig del av moderne industri, og med det noe av grunnlaget for moderne vekst og velstand. Særlig er samlebåndsproduksjon av biler velkjent historisk, fordi mange mener at det var her denne typen produksjon først slo gjennom.

Henry Ford

Grunnleggeren av Ford Motors, som den dag i dag er et av verdens største selskaper, var Henry Ford, en stor innovatør. Hans produksjon av biler skilte seg fra mange andres ved at den satset på å lage enkle, like biler på kort tid slik at kostnadene ble svært lave og prisene deretter. På den måten la samlebåndet grunnlaget for massebilismen. Ford sa selv at han fikk noe av ideen fra å studere produksjonsmetoden i et slakteri, der kroppene til slaktede dyr ble transportert rundt om i bygningen mens de forskjellige delene gradvis ble fjernet og bearbeidet.

Ford sitt konsept ble da å gjøre akkurat det motsatte, altså å sende karosseriet på en bil rundt i et lokale mens hver enkelt arbeider fikk i oppgave å legge til en bestemt del av den ferdige bilen. Denne spesialiseringen og effektiviseringen ga så stor effekt at den moderne måten å drive industri på gjerne omtales som fordismen.

Bilindustrien i Kina

Hvem har den største bilindustrien i verden – er det USA, Tyskland, eller kanskje Japan? Nei, i over 10 år på rad har den kinesiske bilindustrien vært størst, i hvert fall hvis vi måler i antall biler. Da har Kina større produksjon enn hele EU til sammen, eller for den saks skyld USA og Japan til sammen.

Dette kan kanskje høres merkelig ut, siden vi ikke er så vant til å se kinesiske biler på norske veier. Gigantene på det kinesiske markedet, som SAIC, Dongfeng, FAW og Changan er nærmest ukjente i Europa. Noen har kanskje hørt om Geely, som har tatt over Volvo, men andre produsenter som Beijing Automotive, Brilliance, Great Wall og BYD kjenner du neppe til med mindre du har vært i Kina eller i andre litt mindre utviklede land. Andre store selskaper er Guangzhou Automobile, Chery og Jianghuai.

Et enormt marked

Hovedårsaken til at disse merkene er så store, på tross av at de er lite kjent i den vestlige verden, er selvfølgelig det enorme markedet internt i Kina. Per i dag er det 250 millioner biler på veiene i det store landet med den enorme befolkningen. Siden det er 1,4 milliarder kinesere, er det helt klart også et stort potensial for enda større bilbruk i Midtens Rike. Kineserne har også store ambisjoner om å bli mer konkurransedyktige internasjonalt, og eksporterer allerede i dag rundt en million biler per år.

Den kinesiske bilproduksjonen startet under den kalde krigen, da Kina hadde blitt kommunistisk og fikk hjelp av Sovjetunionen til å bygge industri. De som husker noen tiår tilbake, vil imidlertid huske at Kina fremfor alt var sykkellandet, og at det var ganske få biler på veiene. Produksjonen var svært lav frem til rundt 1990, og vokste deretter litt raskere frem mot tusenårsskiftet før den virkelig tok av de siste tjue årene.

Koreanske biler

Bilindustrien i Sør-Korea har vært i sterk vekst de siste årene, og har sammen med teknologiselskaper som Samsung og LG virkelig vært med på å sette landet på kartet industrielt og økonomisk. Da de første koreanske bilene ble lansert i Vesten, var det mye skepsis til kvaliteten i de den gangen svært billige bilene som ble levert. Leverandører som Kia og Hyundai prøvde mange grep for å få innpass på de nye markedene, gjennom både markedsføringen og kanskje særlig gjennom rekordlange garantier som skulle gjøre at kundene følte seg trygge når de kjøpte deres biler. I dag er bilindustrien i Sør-Korea den sjette største i verden.

Koreanerne i Norge


I Norge har koreanske biler vært tilgjengelige siden Kolberg Motors begynte å selge Hyundai på 1980-tallet. Siden kom også Kia og Daewoo inn i det små, før en avgiftsendring på slutten av 1990-tallet gjorde små og billige biler noe mindre attraktive. Men Hyundai har satset stort, lagt under seg Kia, og med tiden utfordret japanerne for å bli det største asiatiske merket i Europa. Daewoo har på sin side etablert seg i Russland, og kan nok være biler for fremtiden også i et mer miljøvennlig Norge.

Italienske biler

Selv om vi i Norge kanskje tenker mest på små og sjeldne merker i de øverste sjikt prismessig når noen nevner italiensk bilindustri, så har støvellandet også en stor masseproduksjon av mindre biler. Dette har gjort bilindustrien til en av de største og viktigste næringsveiene i landet, særlig i Nord-Italia. Det finnes over 2 000 små og store aktører innenfor bil, og de ansetter hundretusenvis av arbeidere. Noen har til tider uttrykt bekymring for at bilbransjen har for stor innflytelse i landet, mens bransjen selv påpeker at bilproduksjonen faktisk står for nesten 10 prosent av Italias BNP.

Fiats dominans

Den suverent største bilprodusenten i Italia er Fiat, som i noen år har vært slått sammen med amerikanske Chrysler i Fiat Chrysler, og etter hvert også skal fusjoneres med franske Groupe PSA som inkluderer merker som Peugeot og Citroën. Det er i dag Fiat som eier mange av de andre, klassiske italienske produsentene som Alfa Romeo, Lancia og Maserati.

Fiat er også kjent som eieren av Italias suverent beste fotballklubb de siste sesongene, Juventus. Juventus hører til i Fiat-byen Torino, og dette har hjulpet klubben vesentlig økonomisk. Blant annet skjøt klubben inn penger for å hente Cristiano Ronaldo fra Real Madrid da muligheten bød seg. Noen i fagbevegelsen hisset seg opp over dette, men forsøket på å organisere en streik i protest endte som en flopp. Både arbeidere og ledere ser tydeligvis på symbiosen mellom bil og fotball som noe positivt og fint, som kanskje kan skape gnisninger men først og fremst skaper glede og stolthet. Med Ronaldo i sin sedvanlige scoringsform er Juventus nå på vei mot sitt niende mesterskap på rad i Serie A.